søndag 3. september 2017

Hvem skal betale daten?

Anne Brith, en blogger hos Nettavisen/Blogg.no, skrev ett innlegg som het "Hvem skal betale på daten?"
Dette innlegget gav henne masse å tenke over, da folk virkelig kommenterte innlegget hennes. Det resulterte i innlegget "Norske menn går bananas i kommentarfeltet".

Jeg leste begge innleggene og i kommentarene til første innlegget, så la jeg merke til at mange kvinner reagerte på det hun skrev. Hun sier at hun er for likestilling i samfunnet, men at hun er konservativ og gammeldags på dette med dating.
Det var mange som sa sitt i kommentarfeltet under det første innlegget hennes, deriblant mange kvinner, men det var visst mannfolka hun beit seg fast i.

La meg gi mitt svar her:

Kjære Anne Brith,
vi er i 2017. Likestillingen mellom kvinner og menn har kommet ganske langt. Kvinner kan nå stå på egne ben med egen inntekt og klare seg selv.
Er det da ikke innafor å forvente at kvinner som dater skal betale en del av gildet selv?
Skal man være en del av noe, være med på noe, så bør man kunne betale noe selv. Restauranter opererer med "splitt regningen", det har blitt lagt inn som en egen knapp på kasseregisteret, de er vant til at folk splitter regningen når det skal betales, uansett om det er en date eller en vennegjeng som er ute.

Samfunnet utvikler seg og dermed følger alle aspekter ved samfunnet med. At kvinner skal betale halvparten er helt innafor å mene idag. Det beviser kommentarene under det første innlegget ditt, da jeg la meget godt merke til at det både var kvinner og menn som svarte deg.

Så hvorfor henger du deg opp i bare mannfolka?
Er det fordi det er forventet at det bare er "gretne, gamle gubber" som skal reagere på dette og som ikke vil sitte igjen med hele regninga selv?
Sånn er det jo ikke lenger.

Nå finnes det kvinner som nekter daten sin å ta hele regningen, de føler seg ubekvemme med å la en annen person ta alt. Nettopp fordi de kan bidra ved å betale halve.

Neste gang du skriver om ett såpass kontroversielt tema, kan du ta med alle de damene som også kommenterer innlegget ditt? Og ikke bare skrive ett blogginnlegg etterpå som fremstår som om at det bare var menn som svarte?

Mvh,
Signe, kvinne som lever i 2017 og tar sin del av kaka.

lørdag 2. september 2017

Å ikke ha tillit.

Jeg tar opp faget samfunnsfag og i tråd med valget, så leser vi om demokrati og politikk.

Jeg leste ett avsnitt om "hjemmesittere", de som har mistet tilliten til politikerne og det politiske systemet og bare "hei..... dette er jo kjent."


I dagens HA kan jeg lese om tidligere AP-bauta Hedalm hvor karene på gulvet nå ikke vil stemme på AP lenger.

"De kan ikke sitte som mangemillionær og bestemme over en minstepensjonist." - ansatt Hedalm.
 Nei, det er helt riktig det han sier. Lederen for Arbeiderpartiet er mangemillionær med aksjefond. Hvor mange av velgerne er mangemillinærer med aksjefond, kanskje? En promille? Mindre? Det er ikke rart at AP mister så mange velgere som de gjør når lederen ikke er relaterbar for de.

Det er ikke rart SenterPartiet med Trygvde Slagsvold Vedum vinner mange av velgerne til AP når lederen der snakker om det nære, det trygge og desentralisering.
For det skjer. Desentralisering.
Det blir mindre og mindre jobber på bygda. Det blir mindre folk fordi det er mindre jobber.
Det blir færre gårdsbruk på bygda, de små kjøpes opp av de store og de store blir enda større.
Sykehusene krangles det om, jernbanen krangles det, europaveiene krangles det.
Alle vil at alt skal legges i sitt fylke, sin kommune, sin by for å få flere jobber, flere boende.

Det jeg er veldig lei av er politikere som ikke klarer å fokusere på sitt eget parti sin politikk, men alltid fokuserer på hva de andre partiene gjør "feil".
De støter vekk velgerne på grunn av dette og dette fokuset.

Og enda verre, de lager "hjemmesittere".
Folk som mister tillit til politikerne og det politiske systemet.

Jeg er spent på hvor mange som vil sitte i sofaen under valget i år.