Første skoledag overstått.

Igår var dagen med stor D.

Jeg har både gledet meg og gruet meg til denne dagen, siden jeg fikk brevet om at jeg fikk tilbud.
Hvem i sine fulle fem setter seg tilbake på skolebenken når man er i slutten av tjueåra, liksom?
Jeg. Tydeligvis.

Sammen med en klasse på 30 andre i tjueåra og oppover. De hadde så mange som ville at de måtte åpne opp to Vg3 Norsk klasser. Og resten står på venteliste. Det er helt sykt.

Jeg grua meg for alt fra tidligere skoleopplevelser kom tilbake. God lærer? Dårlig lærer? Ville jeg bli mobba igjen, av elever, lærere? Fryst ut? Ville jeg miste den motivasjonen jeg har? Igjen?

Jeg var ett lite nervevrak og holdt på å miste bussen igår tidlig.

Dagen i seg selv gikk bra. Jeg er nå en stolt eier av to bøker, en i historie og en i samfunnsfag.
Men det foregikk selvsagt ikke uten issues, for hvem prøver jeg å lure? Murphy lurer og han slår til når man minst venter det.

Jeg ble ikke ropt opp.
Jeg fikk tilbudsbrev, jeg sendte svarslipp.
Men jeg fantes ikke i systemene til skolen.
De skal fikse det.
Håper jeg.

En annen ting er at jeg starter i lønnet arbeide på fredag da!
Kontrakt, ansattnummer... Lønn.
Herregud, det skal bli godt.

Jeg er så lei av å måtte tenke økonomisk hele tiden. Av å måtte sette regninger på prioriteringsliste, måtte ta tøffe avgjørelser, skal jeg prioritere regning eller å komme meg ut og være sosial? Jeg er ikke bakpå hva angår regninger, men jeg begynner å merke hvor dårlig råd jeg faktisk har. Og det er så nedslående hver eneste gang at jeg merker jeg får tårer i øyene av å tenke på at det ikke lenger går på hva jeg har lyst til å gjøre, men på om jeg har _råd_ til å gjøre det.

Nei.
Lønn skal bli godt.

"Hører'u rei sjæl eller?"

Det er seriøst tanken som slår meg når jeg leser noen av innleggene mine lenger ned.

Det siste fikk jeg nesten kløe av, så forbanna treningsmotivert og "halleluuuuuuuja" stemning at jeg nesten måtte gå og ofre en jomfru for å bli kvitt den gode halleluja-amen stemninga jeg fikk.

Jeg sitter nå om dagen og flirer litt over nyhetene, fordi det skrives jo titt og ofte om bloggere som sier ja og nei, avlyser, flytter om, forlover seg, brudd etc.
Og folk blir så i harnisk, spesielt på facebook, at de kommenterer de artiklene opp og ned i mente, men det fører igjen til at de får _mer_ sånne saker i feeden og da er liksom sirkelen igang da.

Jeg kommer nok aldri til å komme på topp på noen bloggliste for hvem gidder å lese om ei som droppa ut av videregående, er på avklaring på NAV med M.E. og fibro i sekken, liksom?
Det sagt da, så gikk avklaringa sånn nogenlunde, jeg fikk testet kroppen for tredje gangen og det er ikke mye håp om 100% total uavhengighet her i gården, nei.

Det til side, så fikk jeg tilbud om videre kontrakt der jeg var utplassert(KIWI, CAN YA HEAR ME?) og om en ukes tid, så skal jeg starte på skolen. Riktignok bare to fag, samfunnsfag og historie, for å plukke opp tråden der jeg mista den.
Jeg er i så måte heldig at jeg bor i Norge. Jeg fikk sjansen til å ta opp igjen VGS gratis. Og i mitt eget tempo. Det er det som er nøkkelen her, har jeg skjønt.
Skilpadden vinner.
En eller annen gang det neste tiåret.
Men skilpadden vinner.

"Hører'u rei sjæl eller?"
Ja, tenk. Og det høres ut som ei jamrende hannkatte som merker at hukatta til naboen har løpetid.