Hvem skal betale daten?

Anne Brith, en blogger hos Nettavisen/Blogg.no, skrev ett innlegg som het "Hvem skal betale på daten?"
Dette innlegget gav henne masse å tenke over, da folk virkelig kommenterte innlegget hennes. Det resulterte i innlegget "Norske menn går bananas i kommentarfeltet".

Jeg leste begge innleggene og i kommentarene til første innlegget, så la jeg merke til at mange kvinner reagerte på det hun skrev. Hun sier at hun er for likestilling i samfunnet, men at hun er konservativ og gammeldags på dette med dating.
Det var mange som sa sitt i kommentarfeltet under det første innlegget hennes, deriblant mange kvinner, men det var visst mannfolka hun beit seg fast i.

La meg gi mitt svar her:

Kjære Anne Brith,
vi er i 2017. Likestillingen mellom kvinner og menn har kommet ganske langt. Kvinner kan nå stå på egne ben med egen inntekt og klare seg selv.
Er det da ikke innafor å forvente at kvinner som dater skal betale en del av gildet selv?
Skal man være en del av noe, være med på noe, så bør man kunne betale noe selv. Restauranter opererer med "splitt regningen", det har blitt lagt inn som en egen knapp på kasseregisteret, de er vant til at folk splitter regningen når det skal betales, uansett om det er en date eller en vennegjeng som er ute.

Samfunnet utvikler seg og dermed følger alle aspekter ved samfunnet med. At kvinner skal betale halvparten er helt innafor å mene idag. Det beviser kommentarene under det første innlegget ditt, da jeg la meget godt merke til at det både var kvinner og menn som svarte deg.

Så hvorfor henger du deg opp i bare mannfolka?
Er det fordi det er forventet at det bare er "gretne, gamle gubber" som skal reagere på dette og som ikke vil sitte igjen med hele regninga selv?
Sånn er det jo ikke lenger.

Nå finnes det kvinner som nekter daten sin å ta hele regningen, de føler seg ubekvemme med å la en annen person ta alt. Nettopp fordi de kan bidra ved å betale halve.

Neste gang du skriver om ett såpass kontroversielt tema, kan du ta med alle de damene som også kommenterer innlegget ditt? Og ikke bare skrive ett blogginnlegg etterpå som fremstår som om at det bare var menn som svarte?

Mvh,
Signe, kvinne som lever i 2017 og tar sin del av kaka.

Å ikke ha tillit.

Jeg tar opp faget samfunnsfag og i tråd med valget, så leser vi om demokrati og politikk.

Jeg leste ett avsnitt om "hjemmesittere", de som har mistet tilliten til politikerne og det politiske systemet og bare "hei..... dette er jo kjent."


I dagens HA kan jeg lese om tidligere AP-bauta Hedalm hvor karene på gulvet nå ikke vil stemme på AP lenger.

"De kan ikke sitte som mangemillionær og bestemme over en minstepensjonist." - ansatt Hedalm.

 Nei, det er helt riktig det han sier. Lederen for Arbeiderpartiet er mangemillionær med aksjefond. Hvor mange av velgerne er mangemillinærer med aksjefond, kanskje? En promille? Mindre? Det er ikke rart at AP mister så mange velgere som de gjør når lederen ikke er relaterbar for de.

Det er ikke rart SenterPartiet med Trygvde Slagsvold Vedum vinner mange av velgerne til AP når lederen der snakker om det nære, det trygge og desentralisering.
For det skjer. Desentralisering.
Det blir mindre og mindre jobber på bygda. Det blir mindre folk fordi det er mindre jobber.
Det blir færre gårdsbruk på bygda, de små kjøpes opp av de store og de store blir enda større.
Sykehusene krangles det om, jernbanen krangles det, europaveiene krangles det.
Alle vil at alt skal legges i sitt fylke, sin kommune, sin by for å få flere jobber, flere boende.

Det jeg er veldig lei av er politikere som ikke klarer å fokusere på sitt eget parti sin politikk, men alltid fokuserer på hva de andre partiene gjør "feil".
De støter vekk velgerne på grunn av dette og dette fokuset.

Og enda verre, de lager "hjemmesittere".
Folk som mister tillit til politikerne og det politiske systemet.

Jeg er spent på hvor mange som vil sitte i sofaen under valget i år. 

Første skoledag overstått.

Igår var dagen med stor D.

Jeg har både gledet meg og gruet meg til denne dagen, siden jeg fikk brevet om at jeg fikk tilbud.
Hvem i sine fulle fem setter seg tilbake på skolebenken når man er i slutten av tjueåra, liksom?
Jeg. Tydeligvis.

Sammen med en klasse på 30 andre i tjueåra og oppover. De hadde så mange som ville at de måtte åpne opp to Vg3 Norsk klasser. Og resten står på venteliste. Det er helt sykt.

Jeg grua meg for alt fra tidligere skoleopplevelser kom tilbake. God lærer? Dårlig lærer? Ville jeg bli mobba igjen, av elever, lærere? Fryst ut? Ville jeg miste den motivasjonen jeg har? Igjen?

Jeg var ett lite nervevrak og holdt på å miste bussen igår tidlig.

Dagen i seg selv gikk bra. Jeg er nå en stolt eier av to bøker, en i historie og en i samfunnsfag.
Men det foregikk selvsagt ikke uten issues, for hvem prøver jeg å lure? Murphy lurer og han slår til når man minst venter det.

Jeg ble ikke ropt opp.
Jeg fikk tilbudsbrev, jeg sendte svarslipp.
Men jeg fantes ikke i systemene til skolen.
De skal fikse det.
Håper jeg.

En annen ting er at jeg starter i lønnet arbeide på fredag da!
Kontrakt, ansattnummer... Lønn.
Herregud, det skal bli godt.

Jeg er så lei av å måtte tenke økonomisk hele tiden. Av å måtte sette regninger på prioriteringsliste, måtte ta tøffe avgjørelser, skal jeg prioritere regning eller å komme meg ut og være sosial? Jeg er ikke bakpå hva angår regninger, men jeg begynner å merke hvor dårlig råd jeg faktisk har. Og det er så nedslående hver eneste gang at jeg merker jeg får tårer i øyene av å tenke på at det ikke lenger går på hva jeg har lyst til å gjøre, men på om jeg har _råd_ til å gjøre det.

Nei.
Lønn skal bli godt.

"Hører'u rei sjæl eller?"

Det er seriøst tanken som slår meg når jeg leser noen av innleggene mine lenger ned.

Det siste fikk jeg nesten kløe av, så forbanna treningsmotivert og "halleluuuuuuuja" stemning at jeg nesten måtte gå og ofre en jomfru for å bli kvitt den gode halleluja-amen stemninga jeg fikk.

Jeg sitter nå om dagen og flirer litt over nyhetene, fordi det skrives jo titt og ofte om bloggere som sier ja og nei, avlyser, flytter om, forlover seg, brudd etc.
Og folk blir så i harnisk, spesielt på facebook, at de kommenterer de artiklene opp og ned i mente, men det fører igjen til at de får _mer_ sånne saker i feeden og da er liksom sirkelen igang da.

Jeg kommer nok aldri til å komme på topp på noen bloggliste for hvem gidder å lese om ei som droppa ut av videregående, er på avklaring på NAV med M.E. og fibro i sekken, liksom?
Det sagt da, så gikk avklaringa sånn nogenlunde, jeg fikk testet kroppen for tredje gangen og det er ikke mye håp om 100% total uavhengighet her i gården, nei.

Det til side, så fikk jeg tilbud om videre kontrakt der jeg var utplassert(KIWI, CAN YA HEAR ME?) og om en ukes tid, så skal jeg starte på skolen. Riktignok bare to fag, samfunnsfag og historie, for å plukke opp tråden der jeg mista den.
Jeg er i så måte heldig at jeg bor i Norge. Jeg fikk sjansen til å ta opp igjen VGS gratis. Og i mitt eget tempo. Det er det som er nøkkelen her, har jeg skjønt.
Skilpadden vinner.
En eller annen gang det neste tiåret.
Men skilpadden vinner.

"Hører'u rei sjæl eller?"
Ja, tenk. Og det høres ut som ei jamrende hannkatte som merker at hukatta til naboen har løpetid.

Nytt regime, bedre meg?

Da er sommeren snart her, og det har gått noen måneder siden jeg ble operert i hånda.
Jeg kan fortelle at det går fremover med den, selv om selve arret er litt følsomt enda for altfor mye trykk.

Nå er det regime-endring på gang.
Trening en til to dager i uka med hensikten å bli bedre i kroppen og sterkere.
Onsdag er løpedagen, da løper jeg intervaller og fokuserer mest på beina i styrke.
Fredag løper jeg også intervaller, men fredag er styrkebiten fokusert på hele kroppen.
Oppå alt det, så tøyer jeg og skal nå starte med trigger-rulle for å mykne opp musklene i beina.

Cola er kuttet ut, unntaket er lørdager og eventuelle middager som er "cola-middager". Det blir ikke så mange av dem heller, forsåvidt.
Godteri, is, potetgull er bare på lørdager også.
Lørdag er blitt cheat-day.

Nå går det i vann og sukkerfri saft(ja, skyt meg, men det er ett bedre alternativ enn brus).

Men med mitt tidsspenn, så sikter jeg altså på sommerkroppen 2018, ikke sommerkroppen 2017, det er jeg altfor sent ute til. Kan hende det faktisk blir sommerkroppen 2019.

Skal se om jeg klarer å hive ut de få grepene jeg gjør her i hverdagen nå(det er noen, for å få ned kalori-inntaket) og som hjelper meg med å bytte ut de altfor fetende greiene med litt sunnere alternativ, for det finnes ekstremt mye bra der ute som ikke krever altfor mye!

I'm hand-y 2.0

Da ble jeg operert på hånda.
De satte bedøvelsen, kutta opp og gikk inn. På ett tidspunkt, så nappa kirurgen i sena ut i lillefingeren, så den bevegde på seg av seg selv.
De fant ut at hinnen som ligger rundt senen var for trang og spaltet den for at sena skal få bevegd seg fritt.

Jeg merker allerede nå at følelsen er tilbake i ringfingeren helt og det kjennes ut som om hånda ikke henger seg opp lenger, så alt tyder på at de fikk ordna problemet.

Diagnosen ble "Triggerfinger". Den måtte jeg le av.
To uker sykemeldt, men kan jobbe etter første uka om stingene gror bra.
Noe de gjør.

Og jeg er dagsforvirra allerede, så det skal faen meg bli godt å komme tilbake på jobb, selv om jeg bare må gjøre lette ting, ass.

Ett gebiss her, takk!

Ved middagen her forleden kveld, så tygde jeg på noe hardt noe.

Knas. Knas. Knasere. KNAS.

Jeg tenkte mitt og bare "Pft, tygde sikkert bare på noe hardt noe i maten."
Etter maten, så fant jeg ut at jeg kanskje ikke bare hadde tygd på noe hardt, jeg hadde garantert tygd på deler av ett skall som falt av fra den ene tanna mi også.
Gikk i speilet og sjekka. Joda. Skall.

Var hos tannlegen idag.
Var en grunn til at det skallet falt av sånn at jeg måtte sjekke det og bestille time hos tannlege.
To begynnende hull, ett i en jeksel i overkjeven på høyre siden, ett i en visdomstann som ikke har kommet ordentlig frem som antageligvis må bli trekt. Og selvsagt, den avskallinga.

Hva kosta en undersøkelse og to røntgenbilder, sa du?
960 kroner.
Jepp.
Nesten en 1000-lapp.

Og nå skal jeg tilbake den 31. for å fylle ett hull, fikse en avskalling og vurderer en visdomstann.
Jeg trenger ett forbanna pengetre.

Noen som har noen frø liggende eller?

I'm hand-y.

Idag var det oppfølgingstime etter nevrologisk undersøkelse av høyre hånda.

Ingen nerveskader å fortelle hjem om, men en liten operasjon blir det visst, for å løsne på en sene som sitter for stramt/ligger feil.
Inn på dagen, lokalbedøvelse, snitt, flytt og sy igjen.
That's it, liksom.

Men jeg vet jo null om hva jeg kan forvente etterpå da.
Joda, videre nerveskade og infeksjoner/betennelse i såret ble nevnt, men hvor dårlig vil den hånda bli etter en sånn greie som det der? Sånne kutt gror jo fort. Og jeg vil jo merke fort nok om operasjonen gav uttelling. Det vil jeg kanskje merke med en gang.

Jeg regner med at det blir bandasje og kompress og plaster som vanlig.
Men skal jeg ikke bruke hånda og holde den i ro? Ikke jobbe eller hva? Ikke strikke, skrive, gjøre alt det jeg vanligvis gjør med den hånda?

Jeg er jo høyrehendt for faen og det er høyrehånda det er snakk om her.
Nei, jeg får vel bare vente å se.

Jeg vil bare ha mindre smerter i den hånda og en hånd som ikke er smertefull å bruke og ikke henger seg opp så jeg må knekke ting på plass for å få brukt den.
Om det blir en ordnings på det, da skal jeg være fornøyd.