Og med det, så er året på hell.

Del to, husker ikke hva forrige innlegg heter og ikke gidder jeg å sjekke heller.

Jeg har et par personer til som skal nevnes for å ha gjort 2014 til et år som huskes.


Jørgen:
Kom inn i livet mitt i 2013, men av årsaker, så ble vi ikke så veldig godt kjent før Marte ble felles venn av oss.

Dette er altså hanen i hønsekurven, og han tar oppgaven sin som hane veldig bra. Enn så lenge, ihvertfall. Aner ikke hvor mange ganger vi jentene har havna i diskusjoner som jenter bare kan ha, og Jørgen blir sittende å se på oss som om han ser på en tenniskamp. Utrolig nok, så klarer han å få skvist inn noen kommentarer innimellom all jentepraten som gjør at vi kommer på at vi har en mann sittende blant oss.

Men. Etter hva jeg har hørt, så kan han kjøpe tamponger og sånt på butikken uten å flaues nevneverdig av det, og det er bra!

Jørgen er en av de snilleste, mest omtenksomme, høflige og morsomste personene som er kommet til på denne jord. Det er jeg sikker på.
Samtidig, så er hans blonde moments så totale og så mange at man kan lure til tider på om han har farga håret og prøver å gjemme seg.

Er glad for at vi gav vennskapet en andre sjanse, hvis ikke, så hadde jeg virkelig gått glipp av en av de beste og mest lojale vennene jeg noensinne har hatt.

Trond: 

Trond har jeg vært venn med lenge, men han har vært like god som alltid, like lojal, ærlig og rett frem. Ingen endring her altså. Storebror. 


















Thomas:

Han her har også vært en venn lenge, dette er en av de vennene man har som man ikke trenger å snakke med på ukesvis, men så ringer man, sender sms eller snakker på face og man tar automatisk opp tråden hvor man slapp den.

Vennskapet her har blitt holdt sterkt av felles humor, og spesielle interesser som vi begge har skjønt at vi er i et fåtall på. Så når vi fant hverandre her, så slapp vi aldri. NEVAH.

Om jeg er eitrende sinna, eller har gjort noe ufattelig dumt, så lytter han og gjør morsomme anekdoter på det etterpå, på min bekostning, og så ille og lenge at jeg tilslutt verken klarer å være sinna, lei meg eller flau lenger.

Og siden en avtale er gjort med tanke på en av oss og dens bortgang, så MÅ vi være venner til døden skiller oss av, fordi avtale og viktige saker som må gjøres.
Men jeg føler ikke at jeg MÅ, jeg vil. Jeg vil holde på dette vennskapet til en av oss dauer. Venn deg til det, Thomas. Sånn blir det.




Jeg er ufattelig glad i de jeg har listet opp nå, i to innlegg. Disse er de folkene som har klart å holde meg på jorda, i kontakt med verden, meg selv og tankene mine gjennom disse tolv månedene som snart har gått.

Ser faen meg frem til å bli gamle med disse folka, vi skal bli gamle, fløtta til en vingård i Italia, og fnise oss inn i døden med bobler og vin.

Til 2014. Og til 2015. Måtte det være året våre fiender får byller, kjønnsorganene deres ramler av/skrumper inn, karma slår til og hvor lykken smiler til oss alle.

Glad ti dekk.

Og med det, så er 2014 snart over.

Man blir alltid sittende på slutten av ett år og tenke tilbake, oppsummere. Var året bra, var det dårlig? Husker jeg alt jeg burde huske?
2014 har vært et år som har vært mindre vondt og slitsomt enn de foregående, det er sånn jeg har oppsummert de siste fem åra.

Desember ifjor(2013), så møtte jeg noen av de som har gjort 2014 verdt å holde ut. Som gjør alt verdt å holde ut.

Vi har Marte.
Har tenkt mye på hvorfor vi klikka så bra som vi gjorde. På så kort tid. Etter en stund kom jeg frem til at jeg ser mye av meg selv i henne. På godt og vondt. Jeg kan stå å sippe i kinokøen foran henne og få et blikk fra henne som sier "alt ordner seg". Hun får meg til å innse at jeg ikke trenger å gå og tenke på ting som får meg til å bli lei meg. Vi kan snakke om det, hun kan si en fjasete kommentar og plutselig så sitter vi å ler.
Hun vet akkurat hva hun skal si for å få meg til å bli i bedre humør, og for det er jeg evig takknemlig. Er det èn ting jeg kan være ekspert på, så er det å holde fast på det dårlige humøret, men ikke vise det utenpå. Men her kom det altså ei som så meg tvers igjennom, og kan plukke det ned. Rett som det er. Enten på hvordan jeg skriver, eller hvordan jeg oppfører meg.

Marte, du er blitt en av mine beste venner. 2014 har blitt så mye bedre bare ved å ha deg i livet mitt. Jeg krysser fingre for at vi kan se tilbake på et innholdsrikt liv som gamle bestemødre når vi er 90, skåle i bobler og fnise av hjemmehjelpa.


Vi har Siri.

Siri kom ramlende inn litt senere i 2014(om jeg husker rett). Vi har sittet å vitset om grunnen til at dette skjedde, og det er noe vi kommer til å fnise over LENGE. Det er en historie man sent glemmer!

Siri er så god, så snill. Så god og snill at vi faktisk måtte ta en alvorsprat om dette med å skulle snakke til hverandre, fordi vi begge er sånn "Føler meg litt crap idag, men tør ikke å ta kontakt med folk fordi jeg vil sikkert bli en byrde". Vi fant ut at begge gjør dette, at vi er like fæle på det begge to, og at vi nå skulle drite en lang faen i det. Når det kommer til Siri, så kommer hun ALDRI til å bli en byrde.

Fjasingen til Siri kommer også gjerne på et tidspunkt hvor den trengs, og den er så innertier at det smeller rett i hjerterota. Når jeg tenker etter, så har jeg så mange minner av samtaler med denne dama hvor munnen har sagt noe fortere enn tankene kan holde følge, og man blir ligge tvikroket og le.

Er det ei dame jeg står på barrikadene for, så er det Siri. Er det ei dame jeg ikke vil se såra igjen, så er det Siri. Er det ei jeg tar opp stekepanna for, så er det Siri.

Dere to.
Dere har gjort 2014 til et minnerikt år. Jeg er forferdelig på å huske ting, men jeg husker alltid følelsene jeg hadde rundt minner.

Nøtteknas.
Lillefinger.
Rockefot.
Soldater.
Til høyre... Høøyyyyyre.
Maleficent.

Jeg blir faktisk litt ordfattig når jeg skal sitte her og prøve å avslutte dette innlegget, jeg føler jeg ikke får uttrykket min kjærlighet til dere sterkt nok, godt nok. Men jeg vet at dette vil være nok for dere, det mener jeg vi har snakket om før.

Det har vært et helsikes år, på godt og vondt, jenter. Og jeg gleder meg masse til å ha dere med inn i 2015! For første gang på flere år, så vil jeg tørre å si at 2015 blir så mye bedre enn 2014.

Og det er fordi jeg har dere.