lørdag 22. mars 2014

Å sprudle, men ikke kunne.

Jeg sliter med en writersblock, gjort det i mange år. Denne blokken hindrer meg fra å skrive noveller, dikt, historier og blogginnlegg. Jeg har fantasi og kreaktivitet som må få komme ut. Så hva gjør jeg når jeg ikke får utløp for kreaktiviteten?

Jeg finner strikkeprosjekter. Nå har jeg så mange luer og skjerf at jeg ikke orker lenger. Jeg orker heller ikke å strikke flere sokker, om det så sto om liv.

Så jeg må finne noe annet. Og nå satt jeg her å surfet på diverse blogger hvor håndarbeid er tema, og ramla over et innlegg som fikk meg til å tenke på den sjafsete posehylsa jeg har på kjøkkenet. Den man legger plastposer i til senere bruk. Og hvor lenge jeg har tenkt på at jeg skal kjøpe en ny en. Også kom jeg til å tenke "hvorfor kjøpe når jeg kan lage....?" Så nå har jeg funnet frem overskuddsstoff, tegnet skisse, forslag og mål. Søndag. Da er dagen jeg lager meg min egen posehylse. Spennende å se hvordan den vil se ut.

Og ja, jeg vet at jeg sikkert kunne reparere alle de plaggene som trengs å reparere, men det er snakk om å reparere. Ikke å starte med en bunt med stoff, se alle fasongene i stoffet, starte med saksa og ende opp med et ferdig produkt.

En vakker dag så skal jeg tørre å stikke nedpå Grønland å faktisk kjøpe stoff fra noen av butikkene der nede, de har så mye fantastisk vakkert der nede som ikke er kjedelig, pastell, "sesongens IT farge" eller "DISSE GARDINENE ER DE DU MÅ HA OM ALLE VENNINNENE DINE SKAL SI AWWWWWWW". Jeg vil ha gardiner som sier "dette fiksa jeg selv, så fuck motebladene." Jeg har en såpass særegen stil, og pastell og sånt passer ikke inn i den smaken. En vakker dag....

lørdag 15. mars 2014

- Veldig lite gjennomtenkt.

Dette uttaler Marna Ramsøy om reklameringen for restauranten Brød & Circus i Steinkjer-Avisa. Artikkel her.

Marna Ramsøy jobber som leder i likestillings- og mangfoldsutvalget i Steinkjer kommune, og mener at dette er holdninger som næringslivet ikke bør fronte.

Da lurer jeg på hva slags holdninger hun mener de prøver å fronte. Dette er en reklame for mannfolka på mannfolka's dag den 14. mars, den populære Steak & Blowjob day, som ble opprettet i 2002. Biff&BJ(som den blir kalt her i Norge) er satt til å være en måned etter Valentins dagen den 14 februar og er en hyllest til mannfolkene.

Så litt reklamering må vel få gå? Eller skal man begynne å kommentere på all reklameringen som foregår i ukene før Valentins dagen?

Jeg finner det merkelig at man ikke får, på et humoristisk vis, reklamere for Biff&BJ dag, når reklameringen for Valentins dagen kan gå helt rabiat, både i TV, radio og avisene.

Har likestillingen gått for langt? Eller kan vi nå begynne å si at likestillingen for kvinner er på stedet hvil, mens likestillingen for menn begynner å gå tilbake? At menn nå mister rettigheter, ikke kan oppføre seg som mannfolk, ei heller dele humor på et mannfolks vis?

Glemmer disse hardcore feministene at hver eneste gang de hyler, så mister vi normale kvinnfolk mer og mer respekt for dem? Jeg skjemmes nå herved over å være kvinnfolk, da jeg deler kjønn med disse kvinnfolkene som sitter å hyler over små filleting som dette, når kvinner i andre land ikke en gang har lov å reise seg i forsamlinger og si sin mening uten å måtte være redd for å bli steinet, få bøter og det som verre er.

Er løsningen på dette å sende de vi har ned til de som er mindre heldige? "Vi er ferdige her vi nå, dere kan heller reise til de som trenger dere mer enn oss."




mandag 10. mars 2014

Goodbye Telehor, welcome Altibox.

Nå har jeg endelig, endelig, endelig, endelig tusen ganger endelig fått tilbake tvsignalene. Vi snakker 3 måneder uten tvsignaler, jeg følte meg såpass ille utenfor fra verden fordi alle snakket om Innsider, NRK Puls, Hotel Cæsar, Den siste vikingen og Paradise Hotel og jeg som ikke ser på Paradise Hotel en gang ble helt på knærne etter å se Paradise Hotel fordi alle andre snakket om det.

Jeg så den første uken. Uke nummer to ramlet jeg av, fordi jeg merket at hjernecellene startet med kollektiv selvmord etter en lengre streik. Jeg tok hintet. Til slutt. Den dagen jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle åpne gangdøra.

Jeg er på dag nummer 21 som røykfri også. Det er..... spesielt. Tar meg selv i å havne i tankefeller hele tiden, og de kødda ikke når de sier at man fort kan kjenne på et savn, et tomrom. De.tuller.ikke. Jeg kjenner på det daglig, hele tiden.

Det er riktignok flere ting jeg har lagt merke til. Jeg trenger ikke to kaffekopper for å våkne om morran nå. Det tar kortere tid før jeg er sulten, det hender tilogmed at jeg våkner sulten og omtrent må spise før jeg tar den første kaffekoppen. Men jeg er morragretten enda, bare ikke like mye som før. Matlysten er på vei tilbake, og det suger litt siden jeg skal på en diett frem til Mai nå, heh... Det passa så rimelig dårlig at den kom tilbake, liksom, jeg blir litt klein av det.

Også hadde jeg et skikkelig jentemoment idag. Jeg er inne på Vita apotek, handler dusjsåpe(3 for 60 spenn, kanke si nei til det, as), og plutselig så er jeg i butikken vegg i vegg og kjøper meg SKO. Av alle ting. Men det er her det jentete øyeblikket slutter også, for jeg kjøpte meg Vikings Gore Tex joggesko til å løpe med i skogen. Ikke noen høye hæler og sånt her(Jeg har nok av de.......).

Er det en ting jeg egentlig ikke vil tenke på, men som jeg må tenke på og fordøye, så er det det at lillebror reiser ut i militæret den 16. mars. Er som jeg sa til han i helga "Du er fremdeles 13 år i huet  mitt du..... Barnesoldat, du ekke gammal nok til å reise ut..... Bli heme a...". Riktignok bare førstegangstjeneste i første omgang, men denne kidden her vil gjøre karriere og ta utdanning i forsvaret, hvem veit hvor han havner? Største frykten er at han faktisk blir flyttet til utlandet, om han er god nok til det. Og det veit jeg at han er, innerst inne, han har en soldat der. Gud bedre, jeg håper at han ikke kommer så langt, as.

Nei, hva sier dere? Nok ranting nå, hva? Ja? Nei? Joa...? Nei? Joda.