Tankefantasi.

Jeg er veldig klar over at jeg har en veldig god fantasi. Og som med alle andre som har en god fantasi, så hender det at man skriver ned det som surrer i hodet.

I mitt tilfelle, så har ikke det skjedd i det siste. Jeg pleide å bruke den gamle bloggen til å taste ned masse rart, for å få det ut av hodet sånn at det ikke plaget meg lenger. Ikke nå lenger. Denne bloggen har for det meste blitt brukt som en ventil hvor jeg kan, nesten ukritisk, klage på alt som irriterer meg.

Vet dere hva? Jeg er lei. Det å klage på noe. Ei venninne av meg sa det ganske så pent:
"Du kan velge å fokusere på det dumme og vonde som skjer, eller så kan du velge å heller fokusere på de små gode tingene som skjer."
Og nå tar jeg meg selv i å tenke at hun har rett. Man har et valg. Livet biter deg i ræva. Hva så? Snu deg rundt og bit igjen. Gir livet deg sitroner, lag eplebrus og få livet og alle andre til å lure på hvordan i helvete du klarte det.

Det skal sies, for the record, at jeg brukte denne bloggen for å klage fordi jeg ikke fikk det ut andre steder, men de siste månedene så er det to stykker som har utmerket seg som klagevegger, og dette har de nå sagt rett ut til meg at de liker, fordi de merker at jeg blir mer avbalansert etter å ha klagd.

Så da er det kapittelet avsluttet.

Nå derimot. Nå starter et helt annet kapittel.

Dere kan glede dere. Dette blir bra.
Episk.

Legen..... wait for it.... DARY!

Pass på verden, Signe er løs!

Hadde noen vært lure, så hadde dette stått på forsidene til avisene idag i krigstyper.
Sånn at alle kunne ha forberedt seg på det morsomme synet det må ha vært, mener jeg. Og samtidig flyttet seg. "Næ, se. Det er hu Signe, nå må vi fløtta oss..."

Møteaktivitet igjen idag. Tidlig opp kvart over seks, koma, mer koma, enda mer koma. Hvordan jeg klarte å lage de to første kaffekoppene aner jeg ikke. Tror jeg på et tidspunkt faktisk stakk kjeften innunder espressomaskinen og gulpet det i meg rett fra kilden.

Reiser avgårde rundt 10. Tidlig ute og god tid. En halvtime med reise med buss og bane. Men så skjer det. Livet. Karma. Sitroner. Et eller annet.

Øreproppene mine kutter ut på bussen. Plutselig spiller jeg Blank and Jones ut i hele bussen. Forfjamset river jeg til meg telefonen, og får satt sangen på pause, og jeg husker jeg tenkte; "Takk faen for at jeg ikke spilte Sin with Sebastian nå......."
Men kjære lesere.... Det stoppet ikke der. Av på Brynseng, finne rett plattform, vente på banen. Tid til en røyk. Sjekker klokka og ser at den skal komme snart. Klokka blir slagen. Ingen bane. Tre minutter etterpå kommer det en bane inn på sporet.
I min blinde tro, så går jeg på denne for banen jeg ventet på, skulle komme på dette sporet og itillegg, så var den forsinket, så jeg kastet meg inn dørene.

Setter meg ned, stirrer på alle i vognen, hører noe musikk, synger litt med inni meg. Fikler med telefonen, og venter på annonseringen av holdeplassen jeg skal av på.

"Ellingsrud, Endestasjon"

"HÆ? HVA? NEEEEEEEEEEEEEEEEEI."

Åjoda. Feil bane. Helt på den andre siden. Herlig. Min type flaks. Dette er så herlig. Løper ut av banen, prøver å finne veien ut. Rister på hodet, ler og banner samtidig. Jeg må ha sett ut som en typisk gærning der jeg løper rundt som en hodeløs kylling, smiler, ler og banner på meg selv. 
Finner veien opp og ut, finner ut hvor jeg er. Ringer drosje.
"Oslo Taxi, du snakker med -biiip-. 
Jeg: Taxi, fort, rekke møte, forsinka, fra Ellingsrud Tbane, værsåsnillhjelpmegjegersåååååforsinkaoganerfaenikkehvordanjegskalkom--
Oslo Taxi: RO NED OG PUST. Sender taxi omgående, dette går bra, PUST.
Jeg: PUSTER. PRØVER. FORSINKA. STRESS!!!!"

Antageligvis den særeste telefonsamtalen jeg har hatt i mitt liv. Og vedkommende jeg snakket med på sentralen. Stakkars menneske. 
Drosjen kommer, og damen i førersetet sier; "Hørte dette var en prioritert tur, du skal visst et sted i en faens fart?"
Jeg får stammet ut adressen, og vi starter å kjøre. Og selvsagt.... Damen lurer på hva som har skjedd. Og jeg forklarer. Hun ler... Og ler.. Og ler enda mer. 
Det minner meg samtidig på at jeg snakket med sekretæren til han jeg skulle møte før taxien kom. Hun lo.. Og lo... Og lo... Og lo litt mer. Og sa at det gikk i orden, hun skulle si ifra. Og lo mens hun la på. Det er her jeg begynner å innse for et forbaska fjols jeg har vært.... Og at jeg egentlig ikke burde fortelle dette til NOEN, men hallo..

Vi kommer oss frem til den rette adressen, 3 minutter før møtet skal starte. Jeg overøser sjåføren med takk, og løper inn. 

Hva Signe har lært idag?
Ha ALLTID med deg et ekstra sett med ørepropper.
Du fungerer IKKE uten musikk. 
Sjekk ALLTID at du går på riktig bane. 
Og.. Mest av alt....




















Du er et fjols.

Leave me be, i don't wanna be here anymore!

Høst, folkens.

Den tiden på året hvor bladene dør, og du synlig kan se det, for de skifter farge fra grønt til gult til oransje til rødt(en eller annen vei...) og dermed ramler de av i en høststorm hvor det regner sidelengs og blåser så hardt at tupèen på naboen ligger på verandaen din, og deretter blir bladene brune.

Jeg liker den første delen av høsten. Fremdeles varmt nok ute og fargeeksplosjon overalt. Så kommer den første høststormen, og plutselig så tenker jeg på varme strender, sol, parasoller, paraplydrinker og....... Ø'blikk, jeg må stikke på momondo og sjekke fly....

Du skjønner poenget mitt. Jeg vil bare ta det første og beste flyet nedover til ferieparadiset mitt, slikke sol, gå i bikini og glemme alt som heter vinter, kulde og snø. Er rart å tenke på det at jeg tidligere var en skikkelig snø entusiast. Jeg er vel det enda, men jeg har klart å dytte den gærningen lenger inn i skapet, jo kaldere det har blitt.

For at jeg skal overleve denne vinteren, så har jeg satt meg noen mål.
- Jeg skal reise hjemover til Hedmarken, finne frem skøytene og nistirre på Mjøsa til den fryser over.
- Jeg skal finne frem snowblades'a og stikke til fjells. Og være litt fjols. Og kanskje brekke et bein. Eller tre.
- Skal stikke på så mange hockeykamper som jeg klarer.
- Jeg skal være involvert i minimum en snøballkrig.
- Jeg skal ligge på et isolert sted, hvor det ikke er noen lysforstyrrelser og kikke på stjernene. Og fryse av meg ræva samtidig, helst.
- Jeg skal få med meg aurora borealis i levende livet.

Med denne lista så håper jeg at jeg kommer til å holde meg såpass konsentrert på å få til dette, at jeg glemmer kulda.

Who am I kidding????