Røyking nå og før i tiden.

Dette innlegget er inspirert av denne artikkelen og flere av dens slag.

Røykelovens far har et poeng i denne artikkelen. Men det jeg reagerer på er dette:

Høybråten har også sansen for regjeringens forslag om å forby røyking hjemme hvis man har barn.
– Det er bra. Hvorfor skal ikke barn ha rett til et røykfritt oppvekstmiljø når vi voksne har rett til et røykfritt arbeidsmiljø, sier Høybråten.

Tanken er vel og bra. Men dette er snakk om folks privatliv. At noen skal gå inn og bestemme hva man skal få lov til å gjøre hjemme i sitt eget hus er noe som byr meg midt i mot. 

Da røykeloven først ble foreslått, var jeg skeptisk. Men det har jo gått bra. Men nå skal de altså stramme inn på denne også. Og sende oss røykere enda lenger ut i kulda.

Hvorfor ikke gjøre det som gjør alle anti-røykere ville i nikkersen? Forby salg, og røyk totalt. Dette har staten allerede tenkt på, vurdert og telt over. De vil ikke miste de midlene de får inn pga avgiften på tobakk. Tenke seg til.. De tenker penger. Noen som er sjokkerte?

Når jeg er ute og røyker, så trekker jeg unna folk. Jeg prøver å ikke blåse røyken midt i trynet på folk, jeg blåser den vekk. Jeg stiller meg alltid i riktig posisjon i forhold til hvordan det blåser, sånn at det blåser vekk. Men jeg innser også det at dette ikke alltid er nok. Har opplevd folk som har stilt seg omtrent midt oppå meg når jeg har stått et stykke unna på en bussholdeplass, også lurer de på om jeg kan trekke meg lenger unna "fordi de får røyken i ansiktet". Hvorfor stilte du deg rett ved siden av meg? Du ser jo at jeg røyker. Da kan du heller stille deg på andre siden av holdeplassen da. Eller? Det virker som om det er noen som konstant vil plage oss røykere. Jeg har ihvertfall opplevd dette endel ganger.

Men nå skal jeg ta for meg overskriften min. Røyking nå og før i tiden.
Jeg vet at forskningen snakker meg midt i mot her. Men hvor mange av min generasjon hadde foreldre som røyket? Mange. Hvor mange hadde foreldre som røyket inne? Mange. Tok vi noen skade av det? Nei, ikke nevneverdig. Ja, noen av oss gikk ned den smale veien selv på ungdomskole/videregående og falt under presset. Var litt svake, kan man også kalle det. Og vi begynte selv. Men det er også utrolig mange som så hva røyken gjorde med våre foreldre og bestemte seg derfor å aldri starte. Mange har muligens tatt seg en blås en gang for lenge siden, men det ble med det.

På den tiden ble det røyket usjenert i nesten alle hjem.

Men idag, derimot. Så går de fleste ut. På verandaen. Har de ikke dette, så sitter de i vinduskarmen og blåser den ut. Eller så begrenser de røykingen til et rom i huset, hvor barna nesten ikke er. Dette fordi det skrives opp og ned i mente om hvorfor, hvordan og fy skamme deg.

Jeg begynner å bli lei på dette overformynderiet. Det er det det er. Staten vil nå bestemme hva du skal foreta deg i ditt eget hjem.

Jeg vet ikke med dere andre, men jeg trenger ingen barnevakt til å sette lover og regler for hva jeg skal og ikke skal gjøre i mitt eget hjem. DET, kjære Stat, er å tråkke over MINE lover og regler.