fredag 13. april 2018

Fra en mobber til en annen?

Det har vært en utrolig spennende uke på Twitter med mange diskusjoner frem og tilbake. Det som til slutt endte med at denne bloggen fikk sitt beste døgn på mange år.
Men jeg oppdaget idag at jeg har blitt pekt ut som mobber av vedkommende som sendte ut blogglinken min og siden hun ikke svarer på Twitter lenger, tar jeg meg friheten til å skrive litt om dette her.

Jeg kan ikke med hånda på hjertet si at jeg ikke har slengt av gårde en kommentar av negativ art, men mobber har jeg aldri vært og kommer jeg aldri til å bli. Jeg har blitt for mye mobbet selv til at det vil skje.

Men det jeg kan skrive noe om er årsaken til hvorfor det ble så oppstyr. Når en person går veldig hardt ut mot andre, kommer det motreaksjoner. Dette vet de fleste. Men når disse motreaksjonene blir ensidig fremstilt som mobbende kommentarer, da vet jeg ikke helt hva jeg skal si.





For min del ble bare dette støy egentlig, fordi dette er noe denne personen har sagt om og til folk ganske lenge.
Men når jeg først begynte å svare og etterspørre dokumentasjon på det denne personen sa, ble det spennende etterhvert, se her:

 

Her fremstiller hun meg som at jeg går på metadon, er rusmisbruker og stalker henne.  Jeg har ikke viet henne så mange tanker før denne kvelden her egentlig, så stalking har jeg vel ikke gjort. Har ikke utført noe googlesøk på dama enda en gang.
Hun leste bloggen min, ja, men hun "glemte" å lese taggene på innlegget hun leste. Og som de fleste veit, sarotex og metadon er ikke det samme. 


Men det blir verre. Hun ymter frempå om at det er depresjon eller sengevæting jeg brukte sarotex mot.
Om man søker på sarotex på nettet, her er hva som kommer opp:
Jepp, det linkes til wikipedia hvor det nevnes at den blant annet kan brukes mot depresjoner, sengevæting og migrene(en ting hun glemte å ta med eller som var "ufarlig" og noe som ikke kan brukes til å sverte noen med). Men om man klikker seg inn på den øverste og inn på felleskatalogen som er et eminemt oppslagsverk hva angår medisiner, finner man jo selvfølgelig ut at man kan bruke denne mot mye annet også: "Voksne: Depressiv lidelse. Nevropatisk smerte. Profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine (CTTH)."
https://www.felleskatalogen.no/medisin/sarotex-lundbeck-563752
Jeg uthevet likesågodt hva jeg brukte Sarotex mot.

Men samtidig, midt inni ordutvekslingen her, så legger hun altså ut denne:





Nå er jeg et nettroll på metadon, et troll som henger etter henne og som gir humanismen et ansikt. Metadon er jo beviselig feil, troll som henger etter henne er jeg heller ikke så veldig sikker på om jeg er, etter denne kvelden takket jeg henne for trafikken på bloggen min og har latt henne være. Humanismen aner jeg ikke hvor kommer inn en gang, hun snakker om en motoffensiv-kampanje, men den hadde jeg ikke hørt om før hun dro den opp.

Og alt dette bare fordi jeg lurte på hvorfor hun mente at noen var et troll?

Så...
Irene Hov, jeg hadde satt umåtelig pris på om du sluttet å lyve om hva jeg går på av medisiner og hvorfor. Det er bare å lese et par innlegg på denne bloggen du fant så innmari spennende at du måtte linke til den, for å få klarhet i hva det er jeg sliter med.

Jeg skal skrive ferdig dette blogginnlegget og etter det er jeg også ferdig med deg om du lar meg være i fred og du ikke slenger ut flere løgner om meg på bloggen din eller på Twitter. Er det en grei avtale? Da har du jo ett "mindre troll" å være bekymra for.

Da skal jeg gå tilbake å lese om hva som førte til Sovjetunionens fall, har noen og 17 sider å lese om Øst/Vest forholdet etter andre verdenskrig å lese før jeg skal på skolen til mandag. Og takk igjen, Irene, for trafikken på bloggen min. Klikk=inntekter.

torsdag 12. april 2018

De forteller deg aldri sånt som dette....

Jeg husker gamle dager, da man måtte finne frem til bøker for å lese om sykdommene man hadde. Jeg husker at alt ble stappet i bøtta med sykdommen, for det var sånn det var.

Med facbook og twitter har en ny verden åpnet seg. Man kan få informasjon rett fra legeboka, fra leger, fra andre, fra forskere.
Og det er deilig. For nå kan jeg finne ut av om noe er pga sykdommene eller om det er noe nytt som bør sjekkes ut.

Og nå har jeg fått noe nytt som bør sjekkes ut.
Jeg reagerer på ALT av mat. Absolutt alt. Det er ikke den ting jeg ikke kan spise og få problemer av. Og hva som skaper problemet sier du? Magesekken. Jeg tror ihvertfall det, for dette problemet inntrer rimelig fort etter at jeg har spist eller drukket. Det produseres ekstreme mengder med luft og jeg blir sittende å små rape det jeg har spist eller drukket i flere timer etterpå.
Og lufta samler seg ikke i magesekken heller, den siger sakte og sikkert oppover hele spiserøret og blir liggende der og "godgjøre" seg før den kommer ordentlig opp.
Jeg må faktisk sette meg riktig eller reise meg opp for å få den ut. Og det hjelper heller ikke å fremprovosere raper, jeg må vente til det vil slippe av seg selv.

Og det er helt grusomt. Jeg blir matlei, drikkelei og er på nippet til å få vegring til å spise. Men den veien har jeg prøvd en gang før og dit vil jeg ikke igjen, så jeg presser i meg mat som en flink liten pike med på følgende ubehagelige timer etterpå.

Jeg har lest side opp og side ned, snakket med folk på gruppene på face. Dette er det noen få som opplever og det går gjerne på matallergier av noe slag, men de har ikke hørt om noen som reagerer på ALT.
Jeg kutta ut melk en periode. Hjalp ikke.
Kutta ut gluten. Hjalp ikke.
Fikk tips om å kutte ut noen andre spesifikke greier. Hjalp ikke.

Så jeg sitter her da med dette jævla problemet, vet ikke hva det kommer av, hva som må til for å finne det ut og en legetime om en ukes tid. Sender han meg til enda en gastroundersøkelse, kommer jeg til å be om å bli satt under narkose, for den siste gastroskopien satte så jævlig dype inntrykk i meg at jeg aldri noensinne ever vil undergå en sånn undersøkelse bevisst.

Og dette er en sånn flau greie å slite med. For jeg må få det ut. Hvis ikke blir jeg kvalm. Skikkelig kvalm. Men det er ikke noe man kan gjøre blant folk, føler jeg. Lette på trykket på den måten. Men jeg må bare. Så får folk tro hva faen de vil. Om de spør meg hvorfor, skal de få svar.

Og det får meg til å craaaaaave etter kullsyre, fordi kullsyren hjelper, ikke sant?? Men jeg kan virkelig ikke ha det inntaket med brus som jeg har hatt de siste månedene nå, det vil knekke tennene, føre til dårlig mage(JA, IKKE SANT?!) og enda verre form... 

Andre gangen jeg redigerer dette innlegget nå:
Nå har jeg skrevet om det, om det er noe som følger med en av disse to sykdommene eller begge, her, vær så god. Du kan nå finne informasjon om det.

Hva er dette, liksom??

søndag 8. april 2018

Beste bloggdøgnet på lenge.

Takket være en person på Twitter som sendte ut linken min idag, har denne bloggen fått hundrevis av treff.

Enda bedre blir det når jeg har kjørt AdVerse på denne bloggen og eventuelle reklamer de besøkende har klikket på, gir meg inntekter(ja, jeg er en blogghore).
Tusen takk til herlige du, dette var kjempe snilt gjort av deg!

Når dette er sagt, la mange også merke til at det er en stund siden det har blitt oppdatert her inne, og mange stiller seg spørsmålet om jeg har klart å slutte på sarotex. Drumroll, please.... 
Det har jeg!

Jeg sluttet med den for en måneds tid siden. Jeg fikk disse som et alternativ til å bruke reseptfrie smertestillende for å ta nervesmertene jeg til tider sliter masse med, men bivirkningene ble for massive og forstyrrende til at jeg orket å fortsette.
Når man velger smerter fremfor bivirkninger, kan dere jo bare tenke dere hvor jævlig det var.
Jeg har fått tips fra noen andre på Twitter om noe jeg skal prøve ut mot smertene, men avventer det litt for å la kroppen få hente seg inn igjen etter den forrige runda med medisiner.

Sånn smertemessig har denne vinteren vært eviglang og et rent helvete innimellom, men jeg tror jeg overlever denne også. Jeg kan nesten ikke vente på varmere vær og sol, og håper at kroppen klarer å innhente seg fort nok etter vinteren, sånn at jeg kan nyte sommeren like bra som ifjor.

Vi får vel vente og se om det blir en bra sommer eller ei.

lørdag 24. februar 2018

Professor Langeland snakker ut i VG Helg/VG+

Vi alle husker vel denne saken, den kom før #metoo smalt i mediene, men den ble startskuddet for kampanjen, vil jeg si, her i Norge.

Hele intervjuet starter med dette:  
Langeland er egentlig det første, ordentlige Metoo-offeret i Norge. Advokat Kjell Brygfjeld ser på Nils Rune Langeland, som snart ser på oss: 
- Det har jeg også tenkt... Jeg er Norges første Metoo-offer. 
- Det er et utsagn som mange vil oppleve provoserende? 
- Jeg ser den. Men hvorfor?
Her skal jeg forklare deg hvorfor:
Du er ikke et offer, du er den typen person denne kampanjen skulle ansvarliggjøre, avsløre og få frem i lyset. Du sendte, i fylla påstår du, meldinger til unge kvinner om de liker rimming, om du kunne få kjøpe trusene deres og utviste generelt en ekkel oppførsel rettet mot unge kvinner.
Hvem som er ofrene her er ganske så tydelig for alle, unntatt deg. Det er de unge kvinnene som er ofrene.

Det neste sitatet fra saken jeg vil dra frem er dette:  
- Det som har skjedd, er så voldsomt at kollegaene mine ikke vet hvordan de skal te seg. Det er på samme måte som når naboen opplever et dødsfall. Hvis jeg skal sette det på spissen: Fremtidsutsiktene mine kan være dårligere enn en drapsdømt. Jeg risikerer å ikke få meg nytt arbeid. Gudene vet, altså. Han smiler på nytt. Kanskje litt sårere enn sist.  
- Hva kommer til å skje med meg?
Selvsagt vet ikke kollegaene dine hvordan de skal te seg ovenfor deg, de har fått sett en helt ny side ved deg som rokker ved deres forståelse av hvordan du er. De vet nå at du sitter å fantaserer om å kjøpe truser og at du uten filter tar kontakt med kvinner du ikke kjenner og spør de om diverse seksualiserte ting.
Det er ikke på samme måten som ved et dødsfall, da sliter man ved å finne ordene som de vil at skal trøste, lindre sorg og vise omsorg.
Dette er ikke tilfellet her.
Og selvsagt er fremtidsutsiktene dine dårlige, hvem vil vel ha en arbeidstaker som fort kan finne på å sende uanstendige, umoralske, seksualiserte meldinger til de andre kvinnelige ansatte og vise seg å være en byrde for en arbeidsplass?

Neste sitat:
- For moro skyld scrollet jeg nedover (Eivind) Trædals tidslinje på Facebook 24. november, samme dag som jeg fikk sparken: "Endelig!" "På tide." "UIS tok til fornuften!" Da tenkte jeg: Eivind Trædal, vet du hvem jeg er?
Seriøst?! Du drar "Vet du hvem jeg er?"-kortet?
Bare de som er oppblåst på sitt eget ego og selvbilde drar det kortet, i håp om at de skal slippe unna køen eller konsekvensene av det de nettopp har gjort.
Ja, vi vet hvem du er, Langeland, du er en person som ikke klarer å stå for det du sier, du legger skylda på alkoholen og dårlig husk.

- Var det kjekkaseri eller flørting, eller ville du være ubehagelig mot henne?
- Dårlig folkeskikk. Veldig dumt. Min feil. Jeg var helt sikkert ikke edru og smelte bare avgårde noen meldinger. Jeg tenkte vel: "Hun har skrevet erotiske noveller og må være en litt frisinnet person som jeg kan tirre lite grann." Noe sånt?
Så fordi noen har skrevet erotiske noveller, skal de finne seg i at totalt fremmede folk spør om å få kjøpe trusene deres? Og hvordan i all verden kan du tirre en person du ikke kjenner, ikke har et forhold til og ikke kjenner de seksuelle preferansene til, Langeland?

Edit: Vedkommende som ble kontaktet med dette tilbudet har aldri skrevet erotiske noveller og hun stiller seg uforstående til hvorfor han slapp unna med å påstå det. VG: Kildekritikk er for vanskelig for dere eller?!

- Husker du hvorfor du ville tirre henne?
- Helt enkelt fordi jeg er en singel, ensom mann som tenker at det må finnes andre ensomme i dette universitet, og skal vi møtes? Det er ikke mer mystisk. Jeg hadde ingen aggressive hensikter. 
De fleste single, ensomme menn starter ikke med å spørre kvinner om de vil selge trusa si til de. De spør ikke rett ut om kvinnen liker rimming eller om de vil ligge med deg. De nærmer seg på en måte som vekker tillit, at de er interessert i personlighet og ikke kjønnsorganet, trusa eller rumpehullet. Og om du ville møte de, hvorfor i alle dager drar du en av de tre nevnte tingene over som kvinner gang på gang har gått ut og sagt at aldri kommer til å være vellykket?
Her gir du andre single, ensomme menn et utrolig dårlig rykte, Langeland.

- Når folk leser at du hater pakistanere, kan de tro at det jobber en professor i Stavanger som er rasist?
- Ja, dessverre er det sånn med sosiale medier at du kan bygge avatarer og karakterer ut fra nesten ingenting. På mange måter er jo Facebook et fjortismedium, det er derfor Eivind Trædal stortrives der. Han ville ha falt helt igjennom i det gamle studentsamfunnet, for der måtte du kunne snakke sammenhengende i 40 minutter.
 Når folk leser at du hater pakistanere, er det en helt legitim oppfattelse å tro at du er rasist. Å hate folk i bakgrunn av etnisk tilhørighet, nasjonalitet eller utseende knyttet til opprinnelse. Og det er det du gjorde her. Definisjonen på rasisme er: 

"Rasisme, tradisjonelt forstått som en oppfatning eller sett av holdninger som tar utgangspunkt i at mennesker kan deles inn i distinkte «raser», og at disse kan rangeres etter deres verdi."
Dette er ikke noe som ble bygd ut av ingenting, dette ble bygd ut av hva du skriver på nett, dine meninger.
Og i samme utpust, går du løs på hva du oppfatter Facebook som, og snakker ned en person du ikke liker meningene til? Hva i alle dager ER det du driver på med her??

- Er norske menn noen ville, gærne sjekkere som prøver seg i ett sett? Det er liksom ikke mitt inntrykk av den norske mannen.
Nei, du har helt rett, Langeland. Norske menn er ikke noen ville, gærne sjekkere som prøver seg i ett sett. Men noen personer har tydeligvis misforstått hvordan man skal te seg ovenfor det andre kjønn og prøver å legge dette på alle de andre single, ensomme mennene i Norge.

Totalt sett, utviser du veldig lite ydmykhet, selvinnsikt og empati hva angår de kvinnene du har skrevet til. Du skjønner ikke hvorfor du ble tatt så hardt som du ble. Og jeg tror faktisk du aldri kommer til å skjønne det. Jeg skulle ønske du kunne ha vært en måneds tid i en kvinnes sko som utsettes for dette og få kjenne det på kroppen selv, for frankly, så virker det som om det er det eneste som kan gjøre at du kommer til å skjønne hva dette handler om.

Grenser.
Det er det det handler om.
Og du har nå utvist i en riksdekkende blekke at du ikke skjønner fnugget av grenser.

Samtidig, har VG vist at de heller ikke har skjønt hva dette handler om når de gir en mikrofon til en person som ikke respekterer, skjønner eller forstår andre personers grenser. De prøver å legge inn noen halvkritiske spørsmål, men feiler totalt når det kommer til å gi en person motstand når han kommer med sine påstander og meninger. Bare i dette intervjuet, har Langeland kommet med ubegrunnede påstander om flere personer, som de bare sender til personen det gjelder og ikke spiller videre på. DET hadde vært kritisk journalistikk.

Strykkarakter til deg, Langeland, og strykkarakter til dere, VG.

Edit2: Les reaksjonene til kvinnene Langeland kontaktet: Reagerer på Langeland-portrett: – Et slags kampanjejournalistisk forsøk på å gjenreise han som en plaget intellektuell

onsdag 14. februar 2018

Sarotex, smarotex.

Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg skal skrive enda et innlegg om dette møkkagreiene her, men det gjør jeg.

Om det er noen som ramler over dette innlegget i jakt på erfaringer med dette satans makkverket av en medisin, så er det verdt det.

Jeg har nå kommet opp i sju dager mellom hver pille jeg tar, jeg prøvde å slutte helt på sarotex etter 6 dager imellom og det tok faen ikke èn dag før jeg begynte å klø, fikk hodepine, ble slapp, kvalm og fandens oldemor.

Har legen din anbefalt dette til deg: SI NEI OG LØP.

Nedtrapping is a bitch og det er helt hårreisende forstyrrende at det skal så faens lang tid å bli kvitt noe som kroppen EGENTLIG ikke vil ha heller, for kroppen drar på seg bivirkninger som en møll til et utelys.

Jesus herre min gi meg styrke og tålmodighet til å stå denne over.

tirsdag 9. januar 2018

Sjukdom, ass, den kan ta seg en bolle.

Jeg har hatt M.E. siden 05/06, men jeg fikk smertelig erfare at det kan komme følgesykdommer her i fjor. Så etter måneder med tiltakende smerter i kroppen, så fikk jeg også diagnosen Fibromyalgi og med det, så startet jakta på smertestillende som kunne hjelpe med å fjerne toppene på smertene mine.

En ting er sikkert, neste gang jeg blir tilbudt trisykliske antidepressiva, så kommer jeg til å kaste den boksen rett i søpla og be om noe annet.
Jeg ble satt på Sarotex i håp om at den skulle klare å hemme smertesignalene til nervene.

Det gikk bra en stund, jeg ble tørr i munnen av den noen ganger som var bra irriterende, men det gav seg med tiden. Så gikk det veldig bra en stund, helt til den ene bivirkninga meldte seg etter den andre:
- Konsentrasjonsproblemer, massive.
- Skjelvinger i musklene, kramper.
- Fullstending tap av matlyst.
- Enda verre munntørrhet.
- Ekstrem kvalme.

Jeg lå foran doen i fosterstilling og gråt over hvor kvalm jeg var og at det ikke kom opp noe. Og etterpå, så var jeg ikke sulten og klarte nesten ikke å spise fordi jeg var så kvalm.

Jeg prøvde å slutte selv på Sarotex, men jeg lærte, igjen, at det ikke bare er å slutte. Fikk abstinenssymptomer og de ble borte igjen med en gang jeg tok en tablett.
Så da måtte jeg avtale nedtrapping med legen da.

Er kommet til fire dager opphold i nedtrappinga, men jeg merker at kroppen er sånn "må ha" og "vil ikke ha" modus hele tiden.
Små kvalm, dårlig matlyst og noe konsentrasjonsproblemer enda.

Dette lover jo megabra for eksamen nå i januar...

søndag 3. september 2017

Hvem skal betale daten?

Anne Brith, en blogger hos Nettavisen/Blogg.no, skrev ett innlegg som het "Hvem skal betale på daten?"
Dette innlegget gav henne masse å tenke over, da folk virkelig kommenterte innlegget hennes. Det resulterte i innlegget "Norske menn går bananas i kommentarfeltet".

Jeg leste begge innleggene og i kommentarene til første innlegget, så la jeg merke til at mange kvinner reagerte på det hun skrev. Hun sier at hun er for likestilling i samfunnet, men at hun er konservativ og gammeldags på dette med dating.
Det var mange som sa sitt i kommentarfeltet under det første innlegget hennes, deriblant mange kvinner, men det var visst mannfolka hun beit seg fast i.

La meg gi mitt svar her:

Kjære Anne Brith,
vi er i 2017. Likestillingen mellom kvinner og menn har kommet ganske langt. Kvinner kan nå stå på egne ben med egen inntekt og klare seg selv.
Er det da ikke innafor å forvente at kvinner som dater skal betale en del av gildet selv?
Skal man være en del av noe, være med på noe, så bør man kunne betale noe selv. Restauranter opererer med "splitt regningen", det har blitt lagt inn som en egen knapp på kasseregisteret, de er vant til at folk splitter regningen når det skal betales, uansett om det er en date eller en vennegjeng som er ute.

Samfunnet utvikler seg og dermed følger alle aspekter ved samfunnet med. At kvinner skal betale halvparten er helt innafor å mene idag. Det beviser kommentarene under det første innlegget ditt, da jeg la meget godt merke til at det både var kvinner og menn som svarte deg.

Så hvorfor henger du deg opp i bare mannfolka?
Er det fordi det er forventet at det bare er "gretne, gamle gubber" som skal reagere på dette og som ikke vil sitte igjen med hele regninga selv?
Sånn er det jo ikke lenger.

Nå finnes det kvinner som nekter daten sin å ta hele regningen, de føler seg ubekvemme med å la en annen person ta alt. Nettopp fordi de kan bidra ved å betale halve.

Neste gang du skriver om ett såpass kontroversielt tema, kan du ta med alle de damene som også kommenterer innlegget ditt? Og ikke bare skrive ett blogginnlegg etterpå som fremstår som om at det bare var menn som svarte?

Mvh,
Signe, kvinne som lever i 2017 og tar sin del av kaka.