onsdag 14. februar 2018

Sarotex, smarotex.

Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg skal skrive enda et innlegg om dette møkkagreiene her, men det gjør jeg.

Om det er noen som ramler over dette innlegget i jakt på erfaringer med dette satans makkverket av en medisin, så er det verdt det.

Jeg har nå kommet opp i sju dager mellom hver pille jeg tar, jeg prøvde å slutte helt på sarotex etter 6 dager imellom og det tok faen ikke èn dag før jeg begynte å klø, fikk hodepine, ble slapp, kvalm og fandens oldemor.

Har legen din anbefalt dette til deg: SI NEI OG LØP.

Nedtrapping is a bitch og det er helt hårreisende forstyrrende at det skal så faens lang tid å bli kvitt noe som kroppen EGENTLIG ikke vil ha heller, for kroppen drar på seg bivirkninger som en møll til et utelys.

Jesus herre min gi meg styrke og tålmodighet til å stå denne over.

tirsdag 9. januar 2018

Sjukdom, ass, den kan ta seg en bolle.

Jeg har hatt M.E. siden 05/06, men jeg fikk smertelig erfare at det kan komme følgesykdommer her i fjor. Så etter måneder med tiltakende smerter i kroppen, så fikk jeg også diagnosen Fibromyalgi og med det, så startet jakta på smertestillende som kunne hjelpe med å fjerne toppene på smertene mine.

En ting er sikkert, neste gang jeg blir tilbudt trisykliske antidepressiva, så kommer jeg til å kaste den boksen rett i søpla og be om noe annet.
Jeg ble satt på Sarotex i håp om at den skulle klare å hemme smertesignalene til nervene.

Det gikk bra en stund, jeg ble tørr i munnen av den noen ganger som var bra irriterende, men det gav seg med tiden. Så gikk det veldig bra en stund, helt til den ene bivirkninga meldte seg etter den andre:
- Konsentrasjonsproblemer, massive.
- Skjelvinger i musklene, kramper.
- Fullstending tap av matlyst.
- Enda verre munntørrhet.
- Ekstrem kvalme.

Jeg lå foran doen i fosterstilling og gråt over hvor kvalm jeg var og at det ikke kom opp noe. Og etterpå, så var jeg ikke sulten og klarte nesten ikke å spise fordi jeg var så kvalm.

Jeg prøvde å slutte selv på Sarotex, men jeg lærte, igjen, at det ikke bare er å slutte. Fikk abstinenssymptomer og de ble borte igjen med en gang jeg tok en tablett.
Så da måtte jeg avtale nedtrapping med legen da.

Er kommet til fire dager opphold i nedtrappinga, men jeg merker at kroppen er sånn "må ha" og "vil ikke ha" modus hele tiden.
Små kvalm, dårlig matlyst og noe konsentrasjonsproblemer enda.

Dette lover jo megabra for eksamen nå i januar...

søndag 3. september 2017

Hvem skal betale daten?

Anne Brith, en blogger hos Nettavisen/Blogg.no, skrev ett innlegg som het "Hvem skal betale på daten?"
Dette innlegget gav henne masse å tenke over, da folk virkelig kommenterte innlegget hennes. Det resulterte i innlegget "Norske menn går bananas i kommentarfeltet".

Jeg leste begge innleggene og i kommentarene til første innlegget, så la jeg merke til at mange kvinner reagerte på det hun skrev. Hun sier at hun er for likestilling i samfunnet, men at hun er konservativ og gammeldags på dette med dating.
Det var mange som sa sitt i kommentarfeltet under det første innlegget hennes, deriblant mange kvinner, men det var visst mannfolka hun beit seg fast i.

La meg gi mitt svar her:

Kjære Anne Brith,
vi er i 2017. Likestillingen mellom kvinner og menn har kommet ganske langt. Kvinner kan nå stå på egne ben med egen inntekt og klare seg selv.
Er det da ikke innafor å forvente at kvinner som dater skal betale en del av gildet selv?
Skal man være en del av noe, være med på noe, så bør man kunne betale noe selv. Restauranter opererer med "splitt regningen", det har blitt lagt inn som en egen knapp på kasseregisteret, de er vant til at folk splitter regningen når det skal betales, uansett om det er en date eller en vennegjeng som er ute.

Samfunnet utvikler seg og dermed følger alle aspekter ved samfunnet med. At kvinner skal betale halvparten er helt innafor å mene idag. Det beviser kommentarene under det første innlegget ditt, da jeg la meget godt merke til at det både var kvinner og menn som svarte deg.

Så hvorfor henger du deg opp i bare mannfolka?
Er det fordi det er forventet at det bare er "gretne, gamle gubber" som skal reagere på dette og som ikke vil sitte igjen med hele regninga selv?
Sånn er det jo ikke lenger.

Nå finnes det kvinner som nekter daten sin å ta hele regningen, de føler seg ubekvemme med å la en annen person ta alt. Nettopp fordi de kan bidra ved å betale halve.

Neste gang du skriver om ett såpass kontroversielt tema, kan du ta med alle de damene som også kommenterer innlegget ditt? Og ikke bare skrive ett blogginnlegg etterpå som fremstår som om at det bare var menn som svarte?

Mvh,
Signe, kvinne som lever i 2017 og tar sin del av kaka.

lørdag 2. september 2017

Å ikke ha tillit.

Jeg tar opp faget samfunnsfag og i tråd med valget, så leser vi om demokrati og politikk.

Jeg leste ett avsnitt om "hjemmesittere", de som har mistet tilliten til politikerne og det politiske systemet og bare "hei..... dette er jo kjent."


I dagens HA kan jeg lese om tidligere AP-bauta Hedalm hvor karene på gulvet nå ikke vil stemme på AP lenger.

"De kan ikke sitte som mangemillionær og bestemme over en minstepensjonist." - ansatt Hedalm.
 Nei, det er helt riktig det han sier. Lederen for Arbeiderpartiet er mangemillionær med aksjefond. Hvor mange av velgerne er mangemillinærer med aksjefond, kanskje? En promille? Mindre? Det er ikke rart at AP mister så mange velgere som de gjør når lederen ikke er relaterbar for de.

Det er ikke rart SenterPartiet med Trygvde Slagsvold Vedum vinner mange av velgerne til AP når lederen der snakker om det nære, det trygge og desentralisering.
For det skjer. Desentralisering.
Det blir mindre og mindre jobber på bygda. Det blir mindre folk fordi det er mindre jobber.
Det blir færre gårdsbruk på bygda, de små kjøpes opp av de store og de store blir enda større.
Sykehusene krangles det om, jernbanen krangles det, europaveiene krangles det.
Alle vil at alt skal legges i sitt fylke, sin kommune, sin by for å få flere jobber, flere boende.

Det jeg er veldig lei av er politikere som ikke klarer å fokusere på sitt eget parti sin politikk, men alltid fokuserer på hva de andre partiene gjør "feil".
De støter vekk velgerne på grunn av dette og dette fokuset.

Og enda verre, de lager "hjemmesittere".
Folk som mister tillit til politikerne og det politiske systemet.

Jeg er spent på hvor mange som vil sitte i sofaen under valget i år. 

onsdag 30. august 2017

Første skoledag overstått.

Igår var dagen med stor D.

Jeg har både gledet meg og gruet meg til denne dagen, siden jeg fikk brevet om at jeg fikk tilbud.
Hvem i sine fulle fem setter seg tilbake på skolebenken når man er i slutten av tjueåra, liksom?
Jeg. Tydeligvis.

Sammen med en klasse på 30 andre i tjueåra og oppover. De hadde så mange som ville at de måtte åpne opp to Vg3 Norsk klasser. Og resten står på venteliste. Det er helt sykt.

Jeg grua meg for alt fra tidligere skoleopplevelser kom tilbake. God lærer? Dårlig lærer? Ville jeg bli mobba igjen, av elever, lærere? Fryst ut? Ville jeg miste den motivasjonen jeg har? Igjen?

Jeg var ett lite nervevrak og holdt på å miste bussen igår tidlig.

Dagen i seg selv gikk bra. Jeg er nå en stolt eier av to bøker, en i historie og en i samfunnsfag.
Men det foregikk selvsagt ikke uten issues, for hvem prøver jeg å lure? Murphy lurer og han slår til når man minst venter det.

Jeg ble ikke ropt opp.
Jeg fikk tilbudsbrev, jeg sendte svarslipp.
Men jeg fantes ikke i systemene til skolen.
De skal fikse det.
Håper jeg.

En annen ting er at jeg starter i lønnet arbeide på fredag da!
Kontrakt, ansattnummer... Lønn.
Herregud, det skal bli godt.

Jeg er så lei av å måtte tenke økonomisk hele tiden. Av å måtte sette regninger på prioriteringsliste, måtte ta tøffe avgjørelser, skal jeg prioritere regning eller å komme meg ut og være sosial? Jeg er ikke bakpå hva angår regninger, men jeg begynner å merke hvor dårlig råd jeg faktisk har. Og det er så nedslående hver eneste gang at jeg merker jeg får tårer i øyene av å tenke på at det ikke lenger går på hva jeg har lyst til å gjøre, men på om jeg har _råd_ til å gjøre det.

Nei.
Lønn skal bli godt.

søndag 20. august 2017

"Hører'u rei sjæl eller?"

Det er seriøst tanken som slår meg når jeg leser noen av innleggene mine lenger ned.

Det siste fikk jeg nesten kløe av, så forbanna treningsmotivert og "halleluuuuuuuja" stemning at jeg nesten måtte gå og ofre en jomfru for å bli kvitt den gode halleluja-amen stemninga jeg fikk.

Jeg sitter nå om dagen og flirer litt over nyhetene, fordi det skrives jo titt og ofte om bloggere som sier ja og nei, avlyser, flytter om, forlover seg, brudd etc.
Og folk blir så i harnisk, spesielt på facebook, at de kommenterer de artiklene opp og ned i mente, men det fører igjen til at de får _mer_ sånne saker i feeden og da er liksom sirkelen igang da.

Jeg kommer nok aldri til å komme på topp på noen bloggliste for hvem gidder å lese om ei som droppa ut av videregående, er på avklaring på NAV med M.E. og fibro i sekken, liksom?
Det sagt da, så gikk avklaringa sånn nogenlunde, jeg fikk testet kroppen for tredje gangen og det er ikke mye håp om 100% total uavhengighet her i gården, nei.

Det til side, så fikk jeg tilbud om videre kontrakt der jeg var utplassert(KIWI, CAN YA HEAR ME?) og om en ukes tid, så skal jeg starte på skolen. Riktignok bare to fag, samfunnsfag og historie, for å plukke opp tråden der jeg mista den.
Jeg er i så måte heldig at jeg bor i Norge. Jeg fikk sjansen til å ta opp igjen VGS gratis. Og i mitt eget tempo. Det er det som er nøkkelen her, har jeg skjønt.
Skilpadden vinner.
En eller annen gang det neste tiåret.
Men skilpadden vinner.

"Hører'u rei sjæl eller?"
Ja, tenk. Og det høres ut som ei jamrende hannkatte som merker at hukatta til naboen har løpetid.

onsdag 26. april 2017

Nytt regime, bedre meg?

Da er sommeren snart her, og det har gått noen måneder siden jeg ble operert i hånda.
Jeg kan fortelle at det går fremover med den, selv om selve arret er litt følsomt enda for altfor mye trykk.

Nå er det regime-endring på gang.
Trening en til to dager i uka med hensikten å bli bedre i kroppen og sterkere.
Onsdag er løpedagen, da løper jeg intervaller og fokuserer mest på beina i styrke.
Fredag løper jeg også intervaller, men fredag er styrkebiten fokusert på hele kroppen.
Oppå alt det, så tøyer jeg og skal nå starte med trigger-rulle for å mykne opp musklene i beina.

Cola er kuttet ut, unntaket er lørdager og eventuelle middager som er "cola-middager". Det blir ikke så mange av dem heller, forsåvidt.
Godteri, is, potetgull er bare på lørdager også.
Lørdag er blitt cheat-day.

Nå går det i vann og sukkerfri saft(ja, skyt meg, men det er ett bedre alternativ enn brus).

Men med mitt tidsspenn, så sikter jeg altså på sommerkroppen 2018, ikke sommerkroppen 2017, det er jeg altfor sent ute til. Kan hende det faktisk blir sommerkroppen 2019.

Skal se om jeg klarer å hive ut de få grepene jeg gjør her i hverdagen nå(det er noen, for å få ned kalori-inntaket) og som hjelper meg med å bytte ut de altfor fetende greiene med litt sunnere alternativ, for det finnes ekstremt mye bra der ute som ikke krever altfor mye!